Her beskriver vi hvordan vi for første gang, med bistand fra eksterne eksperter på menneskerettigheter, og på grunnlag av en helhetlig vurdering, har definert Equinors prioriteringer når det gjelder vurdering av menneskerettigheter i forsyningskjeden i perioden 2021-2023.
Equinors menneskerettighetspolicy (policyen) slår fast at vi er forpliktet til å foreta vurderinger av menneskerettigheter i samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). En slik aktsomhetsvurdering er en løpende, risikobasert prosess som handler om å identifisere, unngå/forebygge, redusere og redegjøre for negative effekter på menneskerettighetene som skjer når det direkte eller indirekte produseres produkter eller tjenester for Equinor.
Equinors forsyningskjede er svært omfattende, med et stort antall aktører involvert. De viktigste leverandørene våre har flere underleverandører, som igjen har sine forsyningskjeder. Alle disse selskapene leverer produkter og tjenester som inngår i et sluttprodukt som i siste instans leveres til Equinor, og de mange arbeiderne som er involvert omfattes derfor alle av Equinors menneskerettighetsarbeid.
Equinor har siden 2019 hatt et eget rammeverk med forventninger som stilles til leverandørene når det gjelder menneskerettigheter (Human Rights Expectations of Suppliers Framework). Rammeverket omfatter forventninger til alle eksisterende og nye leverandører til Equinor, retningslinjer for hvordan disse forventningene kan oppfylles, og konkrete bestemmelser knyttet til menneskerettigheter i kontraktene våre.
De mest fremtredende risikofaktorene knyttet til menneskerettigheter er også våre viktigste prioriteringsområder, som angitt i policyen. Det arbeidet vi gjør i forsyningskjeden bygger på disse, ved at vi konsentrerer oss om å motarbeide tvangsarbeid og barnearbeid, og jobbe med anti-diskriminering og trygge og gode arbeidsforhold for arbeiderne.
Equinor utfører en grunnleggende menneskerettighetsvurdering for alle kontrakter som en del av anskaffelsesprosessen. Kontraktens arbeid sjekkes for faktisk og potensiell risiko for brudd på menneskerettighetene, og vi ser på hvordan leverandøren forholder seg til egne arbeidere og den underliggende forsyningskjeden. Risiko, effekter og svakheter i leverandørens system som ikke utbedres før kontrakten signeres, men som likevel kan tolereres og håndteres ved hjelp av en avtalt handlingsplan, vil følges opp videre etter signering. Risiko for brudd på menneskerettigheter skal dokumenteres, rapporteres og følges opp i Equinors risikostyringssystem i samsvar med selskapets krav.
For å oppnå forbedringer i arbeidet med menneskerettigheter ser vi at det er viktig med innsats både fra oss, våre konkurrenter og leverandørene for å ta opp strukturelle problemstillinger i fellesskap, for eksempel når det gjelder tvangsarbeid. Vi har derfor bestemt oss for å konsentrere innsatsen rundt noen konkrete prioriteringer, med støtte i god praksis.
FNs retningslinjer anerkjenner at selskaper kan ikke håndtere alle de potensielle effektene i hele verdikjeden på egen hånd, i hvert fall ikke samtidig, og forventer derfor at alle selskaper prioritere arbeidet med aktsomhetsvurderinger i henhold til omfang og utstrekning på potensielle og faktiske effekter på menneskerettighetene, og hvorvidt de er uopprettelige.
For å finne ut hva vi skal konsentrere oss om har vi vurdert følgende faktorer:
- Risiko for arbeidere – Hvor er arbeiderne mest utsatt, hvor alvorlige er de eventuelle konsekvensene, og hvor mange kan bli påvirket? Arbeidere er i denne sammenhengen definert som arbeidere i forsyningskjeden, uavhengig av hvor i forsyningskjeden. Sårbare grupper består av arbeidere med lav utdanning eller ufaglærte arbeidere og fremmedarbeidere.
- Forbindelse til Equinor – Hvor nært er vi knyttet til leverandøren eller leverandørens aktivitet? Forbindelse vil i denne sammenhengen for eksempel handle om hvilken grad av innflytelse Equinor har på de tekniske spesifikasjonene for produktet eller tjenesten og/eller leveransen av denne, gjentatte eller sjeldne anskaffelser av produktet eller tjenesten, relasjonen til leverandøren og om tjenesten leveres på våre anlegg og kontorer.
Ved å bruke denne metoden har Equinor definert følgende konkrete prioriteringer for aktsomhetsvurderinger i forsyningskjeden i perioden 2021-2023:
- Bygging av faste eller flytende olje- og gassinstallasjoner
- Solceller og vindturbingeneratorer
- Marine operasjoner og installasjon av anlegg for havvind og olje- og gassprosjekter til havs
- Integrerte tjenester for boring og brønn
- Tjenester til produserende anlegg til havs og på land i Norge som involverer utenlandske arbeidere
- IT- og forretningstjenester som leveres til Equinor fra leverandørens kontorer
- Sikkerhets-, catering- og renholdstjenester til utvalgte Equinor-kontorer basert på kjent risiko
For de områdene som er prioritert i listen over vil vurdering av menneskerettigheter gå utover de grunnleggende kvalifiseringsprosedyrene og kontraktskravene, og støttes av intern og ekstern ekspertise. Typiske aktiviteter knyttet til en slik utvidet vurdering kan for eksempel være:
- Dialog med ledelse på høyere nivå
- Kartlegging av forsyningskjeden og sporbarhet for å verifisere om kjente risikofaktorer er til stede
- Vurderinger på stedet og involvering av arbeidere
- Kapasitetsbygging og støtte til leverandører og underleverandører ved innføring av prosesser og praksis som kan styrke arbeidernes rettigheter
- Felles tiltak mellom leverandører eller med konkurrenter for å løse felles problemstillinger
- Utvikling av indikatorer for å følge med på utviklingen
Punktene over viser de prioriterte områdene i Equinors proaktive arbeid for vurdering (due diligence) av menneskerettighetene i egne forsyningskjeder. Dersom vi oppdager eller mottar informasjon om risiko for negativ effekt på menneskerettighetene hos en leverandør eller underleverandør utenom disse prioriterte områdene, vil rammeverket Human Rights Expectations of Suppliers Framework være retningsgivende for hvilke tiltak som skal settes inn.
De risikobaserte prioriteringene er utviklet basert på intern erfaring og med støtte fra eksterne rådgivere på menneskerettigheter. Det vil hjelpe oss å kanalisere ressursene effektivt, og fokusere både på risiko knyttet til menneskerettigheter og vår evne til å løse disse på en effektiv måte, i tråd med våre forpliktelser og som forventet av våre interessenter.