Skip to content
no

Vår tilnærming til menneskerettigheter

Foto: Einar Aslaksen

Styring

Ansvaret for å sikre respekt for menneskerettigheter i vår daglige virksomhet ligger hos forretningslinjen. Konsernfunksjonen for bærekraft i forretningsområdet Safety, Security and Sustainability (SSU) er ansvarlig for implementering av våre prosesser for aktsomhetsvurdering (due diligence), kompetansebygging og -rapportering.

Konserndirektøren for SSU er leder av Equinors styringsutvalg for menneskerettigheter. Dette styringsutvalget har mandat fra konsernledelsen (KL) til å føre tilsyn med og gi rettledning for iverksetting av Equinors retningslinjer for menneskerettigheter. Styringsutvalget rapporterer hvert halvår til Styrets sikkerhets-, bærekrafts- og etikkutvalg (BoD SSEC) om fremdrift. KL og BoD SSEC diskuterer jevnlig dilemmaer knyttet til menneskerettigheter.

Mer inngående og omfattende informasjon om fremdriften vår innenfor feltet menneskerettigheter finnes i våre årlige bærekraftsrapporter.

Bevissthet og samarbeid

Vi mener at kontinuerlig læring og bevisstgjøring om menneskerettigheter er grunnlaget for å fremme en kultur for respekt for menneskerettigheter i Equinor, som i sin tur utvikler vår risikobevissthet og våre risikoreduksjonsmetoder.

For å styrke våre ansattes forståelse av eget ansvar knyttet til virksomhet og menneskerettigheter har vi et konsernomfattende e-læringskurs som er tilgjengelig for alle. Dette kan også brukes av partnere og leverandører etter anmodning via deres Equinor kontaktperson. Equinor fremmer aktivt opplæring og bevisstgjøring om menneskerettigheter gjennom klasseromsdel, nettpresentasjoner, dilemmadiskusjoner og sikkerhetsøyeblikk. Det legges spesielt vekt på å arbeide for å sikre at menneskerettigheter er en integrert del av opplæringen for toppledere.

Vi samarbeider også med andre organisasjoner for å kontinuerlig utvikle vår forståelse av menneskerettigheter og hvordan vi kan svare på mulige saker eller saker under utvikling. Slike organisasjoner er blant annet Shift , Impactt , og IPIECA og vi deltar i UN Annual Forum on Business and Human Rights . I Norge bidrar vi også i diskusjoner om retningslinjer om forretnings- og menneskerettighetssaker med myndighetsorganer og ikke-statlige organisasjoner.

Risikostyring

Risikostyring er en integrert del av alle våre forretningsprosesser og beslutninger.

Equinor har utviklet et integrert risikovurderingsverktøy for menneskerettigheter som gjør at vi kan vurdere personrisiko i forbindelse med all virksomhet og aktiviteter i forsyningskjeden. Denne fremgangsmåten gjør at Equinors topplederne kan ta helhetlige forretningsbeslutninger, som omfatter risikoreduserende tiltak og revurderinger av risiko. Risiko knyttet til menneskerettigheter rapporteres regelmessig til KL og styret som en del av den interne risikorapporteringsprosessen.

I samsvar med styringssystemet vårt vurderes menneskerettigheter, inngang i nye land forsyningskjederisiko ved siden av våre konsekvensutredninger og i forbindelse med viktige milepæler innenfor vår investeringsprosess.

Samarbeid med lokalsamfunn

Vi vet at sikker og pålitelig drift er avhengig av at vi har aksept og tillit i lokalsamfunnene når virksomheten vår. Ved hjelp av ovennevnte risikovurderingsprosess utvikler vi interessentkartlegging og søker samarbeid med lokale representanter for å få innsikt i hvilke temaer som lokalsamfunnene er interessert i å diskutere.

Praksis som er anbefalt i internasjonale retningslinjer og standarder støtter opp under vår satsing på konsultering, som har omfattet alt fra rådsmøter med stammens eldste i New Zealand til større allmøter der vi gjorde aktuelle eksperter tilgjengelig for lokalsamfunn i Australia.

Rutinemessig bruk av offentlige konsultasjoner, spørreundersøkelser, intervjuer, møter på tomannshånd og panelsamtaler i lokalsamfunnene for å bedre forstå forventningene fra lokalsamfunnene er en viktig prosess for å vise vår forpliktelse til å overholde urbefolkningens rettigheter .

Prioriteringer for aktsomhetsvurderinger i forsyningskjeden

Equinors menneskerettighetspolicy fastslår at vi skal ha en risikobasert tilnærming til aktsomhetsvurderinger (due diligence). Men hva betyr dette i praksis for Equinor, som har om lag 9000 direkte leverandører?

Her beskriver vi hvordan vi for første gang, med bistand fra eksterne eksperter på menneskerettigheter, og på grunnlag av en helhetlig vurdering, har definert Equinors prioriteringer når det gjelder vurdering av menneskerettigheter i forsyningskjeden i perioden 2021-2023.

Equinors menneskerettighetspolicy (policyen) slår fast at vi er forpliktet til å foreta vurderinger av menneskerettigheter i samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). En slik aktsomhetsvurdering er en løpende, risikobasert prosess som handler om å identifisere, unngå/forebygge, redusere og redegjøre for negative effekter på menneskerettighetene som skjer når det direkte eller indirekte produseres produkter eller tjenester for Equinor.

Equinors forsyningskjede er svært omfattende, med et stort antall aktører involvert. De viktigste leverandørene våre har flere underleverandører, som igjen har sine forsyningskjeder. Alle disse selskapene leverer produkter og tjenester som inngår i et sluttprodukt som i siste instans leveres til Equinor, og de mange arbeiderne som er involvert omfattes derfor alle av Equinors menneskerettighetsarbeid.

Equinor har siden 2019 hatt et eget rammeverk med forventninger som stilles til leverandørene når det gjelder menneskerettigheter (Human Rights Expectations of Suppliers Framework). Rammeverket omfatter forventninger til alle eksisterende og nye leverandører til Equinor, retningslinjer for hvordan disse forventningene kan oppfylles, og konkrete bestemmelser knyttet til menneskerettigheter i kontraktene våre.

De mest fremtredende risikofaktorene knyttet til menneskerettigheter er også våre viktigste prioriteringsområder, som angitt i policyen. Det arbeidet vi gjør i forsyningskjeden bygger på disse, ved at vi konsentrerer oss om å motarbeide tvangsarbeid og barnearbeid, og jobbe med anti-diskriminering og trygge og gode arbeidsforhold for arbeiderne.

Equinor utfører en grunnleggende menneskerettighetsvurdering for alle kontrakter som en del av anskaffelsesprosessen. Kontraktens arbeid sjekkes for faktisk og potensiell risiko for brudd på menneskerettighetene, og vi ser på hvordan leverandøren forholder seg til egne arbeidere og den underliggende forsyningskjeden. Risiko, effekter og svakheter i leverandørens system som ikke utbedres før kontrakten signeres, men som likevel kan tolereres og håndteres ved hjelp av en avtalt handlingsplan, vil følges opp videre etter signering. Risiko for brudd på menneskerettigheter skal dokumenteres, rapporteres og følges opp i Equinors risikostyringssystem i samsvar med selskapets krav.

For å oppnå forbedringer i arbeidet med menneskerettigheter ser vi at det er viktig med innsats både fra oss, våre konkurrenter og leverandørene for å ta opp strukturelle problemstillinger i fellesskap, for eksempel når det gjelder tvangsarbeid. Vi har derfor bestemt oss for å konsentrere innsatsen rundt noen konkrete prioriteringer, med støtte i god praksis.

FNs retningslinjer anerkjenner at selskaper kan ikke håndtere alle de potensielle effektene i hele verdikjeden på egen hånd, i hvert fall ikke samtidig, og forventer derfor at alle selskaper prioritere arbeidet med aktsomhetsvurderinger i henhold til omfang og utstrekning på potensielle og faktiske effekter på menneskerettighetene, og hvorvidt de er uopprettelige.

For å finne ut hva vi skal konsentrere oss om har vi vurdert følgende faktorer:

  • Risiko for arbeidere – Hvor er arbeiderne mest utsatt, hvor alvorlige er de eventuelle konsekvensene, og hvor mange kan bli påvirket? Arbeidere er i denne sammenhengen definert som arbeidere i forsyningskjeden, uavhengig av hvor i forsyningskjeden. Sårbare grupper består av arbeidere med lav utdanning eller ufaglærte arbeidere og fremmedarbeidere.
  • Forbindelse til Equinor – Hvor nært er vi knyttet til leverandøren eller leverandørens aktivitet? Forbindelse vil i denne sammenhengen for eksempel handle om hvilken grad av innflytelse Equinor har på de tekniske spesifikasjonene for produktet eller tjenesten og/eller leveransen av denne, gjentatte eller sjeldne anskaffelser av produktet eller tjenesten, relasjonen til leverandøren og om tjenesten leveres på våre anlegg og kontorer.

Ved å bruke denne metoden har Equinor definert følgende konkrete prioriteringer for aktsomhetsvurderinger i forsyningskjeden i perioden 2021-2023:

  • Bygging av faste eller flytende olje- og gassinstallasjoner
  • Solceller og vindturbingeneratorer
  • Marine operasjoner og installasjon av anlegg for havvind og olje- og gassprosjekter til havs
  • Integrerte tjenester for boring og brønn
  • Tjenester til produserende anlegg til havs og på land i Norge som involverer utenlandske arbeidere
  • IT- og forretningstjenester som leveres til Equinor fra leverandørens kontorer
  • Sikkerhets-, catering- og renholdstjenester til utvalgte Equinor-kontorer basert på kjent risiko

For de områdene som er prioritert i listen over vil vurdering av menneskerettigheter gå utover de grunnleggende kvalifiseringsprosedyrene og kontraktskravene, og støttes av intern og ekstern ekspertise. Typiske aktiviteter knyttet til en slik utvidet vurdering kan for eksempel være:

  • Dialog med ledelse på høyere nivå
  • Kartlegging av forsyningskjeden og sporbarhet for å verifisere om kjente risikofaktorer er til stede
  • Vurderinger på stedet og involvering av arbeidere
  • Kapasitetsbygging og støtte til leverandører og underleverandører ved innføring av prosesser og praksis som kan styrke arbeidernes rettigheter
  • Felles tiltak mellom leverandører eller med konkurrenter for å løse felles problemstillinger
  • Utvikling av indikatorer for å følge med på utviklingen

Punktene over viser de prioriterte områdene i Equinors proaktive arbeid for vurdering (due diligence) av menneskerettighetene i egne forsyningskjeder. Dersom vi oppdager eller mottar informasjon om risiko for negativ effekt på menneskerettighetene hos en leverandør eller underleverandør utenom disse prioriterte områdene, vil rammeverket Human Rights Expectations of Suppliers Framework være retningsgivende for hvilke tiltak som skal settes inn.

De risikobaserte prioriteringene er utviklet basert på intern erfaring og med støtte fra eksterne rådgivere på menneskerettigheter. Det vil hjelpe oss å kanalisere ressursene effektivt, og fokusere både på risiko knyttet til menneskerettigheter og vår evne til å løse disse på en effektiv måte, i tråd med våre forpliktelser og som forventet av våre interessenter.

Vår policy for menneskerettigheter

Arbeidsforhold i forsyningskjeden

Vi forventer at våre leverandører skal ha høye standarder for sikkerhet, sikring og bærekraft, og respektere menneskerettigheter på tilsvarende måter som oss, gjennom hele verdikjeden deres når de utfører arbeid for oss. Kravene til sikkerhet, sikring og bærekraft gjelder gjennom alle faser av anskaffelsesprosessen. De fleste av våre leverandører må, basert på visse kriterier, bekrefte at de vil overholde våre minimumsstandarder for etikk, anti-korrupsjon, sikring, helse og sikkerhet og menneskerettighetssaker, blant annet ILOs kjernekonvensjoner. Mer praktisk informasjon om Equinors forsyningskjede finner du her .

I samarbeid med Impactt har vi utviklet fremgangsmåten vi skal bruke for leverandørvurdering i høyrisiko-områder. Vi har vektlagt direkte kontakt med bemanningen i forsyningskjeden, og arbeidernes synspunkter er av største betydning. Denne fremgangsmåten er nedfelt gjennom våre forventninger til leverandørene (se lenke nedenfor).

Videre har Equinor vært en pådriver i bransjens samarbeid om menneskerettigheter i forsyningskjeden, som vi mener kan få større innvirkning gjennom samarbeid med partnere og leverandører for å forbedre arbeidsforholdene gjennom hele forsyningskjeden.

Frivillige prinsipper om sikring og menneskerettigheter

Equinor er en aktiv deltaker i Voluntary Principles on Security and Human Rights Initiative og arbeider for å respektere og gjennomføre disse prinsippene i virksomheten vår. Vår forpliktelse til å følge disse prinsippene er gjenspeilet i våre retningslinjer og prosedyrer for risikovurdering, utplassering, opplæring og oppfølging av privat og offentlig sikkerhetspersonell i høyrisiko-områder.

Equinor bruker bevæpnede sikkerhetstjenester i Brazil og Nigeria. Det gis opplæring i menneskerettigheter i hvert tilfelle. I tillegg gis det slik opplæring for ubemannede vakter og sikkerhetspersonell som beskytter virksomheten vår i Algerie, Angola og Tanzania.

Voluntary Principles on Security and Human Rights Initiative

Klagemekanismer for lokalsamfunnene

I større virksomheter har vi iverksatt lokalt baserte klagemekanismer, besøk ‘Hvor vi er’ på nettstedet vårt for å navigere til et spesielt land for å finne ytterligere informasjon. Ikke-juridiske klagemekanismer er tilgjengelig for virksomheten vår i Tanzania og Brasil, som er tilpasset fra verktøykassen til IPIECA og benyttes i samsvar med IFC-standarder . For anlegg der våre partnere er operatør, forventer vi at et tilsvarende klagesystem er på plass.

Equinor vil samarbeide med andre ikke-juridiske og juridiske rettsmidler etter behov, blant annet OECD National Contact Points og Ombudsmannskontorer, og sørge for egnede lovmessige og juridiske prosesser for klagehåndtering og tilgang til rettsmidler.

I henhold til våre etiske regler for atferd vil ikke Equinor tolerere noen form for gjengjeld eller represalier overfor dem som har tatt opp noe med oss. Vi anerkjenner retten til å være talsmann for og forsvare menneskerettigheter på fredfull måte på vegne av mennesker som står i fare for brudd på rettighetene.

Eksempler og saker knyttet til menneskerettigheter

Innvirkning på lokalsamfunn i Tanzania

LNG-prosjektet i Tanzania

Sammen med partnerne på Blokk 2 fortsetter vi samarbeidet med myndighetene i Tanzania for å komme videre i prosjektet, gjennom utvikling av et juridisk, skattemessig og kommersielt rammeverk som kan bidra til realisering av LNG-prosjektet. Etter en omfattende prosess for stedsvalg i 2013 ble det utpekt et område i Lindi-regionen der det landbaserte LNG-anlegget kan bygges så snart investorene har tatt den endelige investeringsbeslutningen. TPCD er rettighetshaver for offshore-blokken Blokk 2, og er også eier av området som er valgt for LNG-anlegget. Som ansvarlig selskap for kjøp av landområdet for LNG-anlegget, startet TPCD i mai 2020 en prosess for å kompensere de berørte lokalsamfunnene på anleggsområdet, i samsvar med gjeldende lovgivning i Tanzania. En uavhengig tredjepart fører nøye tilsyn med TPCDs kompensasjons- og flytteprosess sett i forhold til Tanzanias lovverk og forpliktelsene som er en del av konsekvensutredningen Resettlement Environmental Impact Assessment (REIA). Equinor og partnerne har tett dialog med relevante myndigheter gjennom hele kompensasjons- og flytteprosessen til TPCD. I tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), vurderer Equinor konsekvensene av denne prosessen for å finne formildende tiltak for de berørte lokalsamfunnene. Dersom det blir fattet en endelig investeringsbeslutning, vil denne prosessen bli gjennomgått i forhold til prinsipper for internasjonal beste praksis.

Toolbox Talks – med menneskerettsperspektivet på sikkerhet

I et av byggeprosjektene våre har vi, sammen med det eksterne konsulentselskapet Impactt, gjennomført et pilotprosjekt for å se hvordan vi kan integrere menneskerettighetstema i sikkerhetssamtaler, såkalte “Toolbox Talks.” Toolbox Talks er et mye brukt program for involvering av arbeidere. Det bidrar til dialog mellom arbeidsleder og arbeidere om dagens arbeidsoppgaver, og til å belyse eventuelle problemstillinger knyttet til sikkerhet i et forsøk på å redusere potensiell risiko. Over en periode på åtte uker ble det tatt opp ulike temaer knyttet til menneskerettigheter med hensyn til sikkerhet, med særlig vekt på å motivere arbeiderne til å ivareta sikkerheten og minne dem om de menneskelige faktorene som kreves for å skape en trygg og god arbeidsplass. – En av de største utfordringene når det gjelder å skape trygge arbeidsplasser, er å endre fastgrodde vaner og atferdsmønster, sier Alistair Pyle fra Impactt. – Selskapets arbeidsmiljø-policy og Toolbox Talks setter forventningene, som også må kombineres med grunnleggende holdningsendringer. Etter vår erfaring er det enkle måter å gjøre dette på – oppmuntre folk til å tenke nytt rundt sine relasjoner til hverandre, samtidig som de bruker en sikkerhetsprosess som identifiserer og styrker sikker atferd og reduserer risikabel atferd, som fører til bedre jobber og tryggere arbeidsplasser, tilføyer Rose Martin i Impactt. Det ble gjort en vurdering av resultatene etter at det åtte uker lange programmet var gjennomført, der 25 arbeidere og fem arbeidsledere fra fire ulike nasjonaliteter deltok. Blant funnene var en økning på 31 prosent i rapportering av risikabel atferd, en økning i rapporterte hendelser fra arbeiderne og en 65 prosent nedgang i antall observasjoner av utrygg atferd med hensyn til håndskader (Hand Injury Prevention, HIP). Det handler om mer enn sikkerhet. Vi snakker om hvordan vi kan passe på hverandre og om familien vår, som er motivasjonen for å være her – å jobbe og sikre at vi hver dag kommer trygt hjem til de vi er glade i, sa en av arbeidslederne i et av intervjuene. En arbeider kommenterte: – Jeg kan stille med hele meg på jobb, jeg føler ikke at jeg må legge meg selv og alle bekymringene mine igjen ved porten. Vi ser nå på hvordan vi kan bruke det vi har lært i denne piloten i Equinor.

Positivt læringsutbytte gjennom fjernsamtaler med arbeidere under covid-19-pandemien

Pandemien begrenset adgangen til anleggsområdene våre. Sammen med vår eksterne partner Impactt har vi utforsket nye måter å gjennomføre fjernundersøkelser og -intervjuer med arbeidere på anlegget. Det er utviklet en ny prosedyre, og vi har konkludert med at den har vært effektiv. Mange fremmedarbeidere har stått i en stadig mer krevende situasjon på grunn av pandemien. Dette gjelder for arbeidere i mange av de store internatene i det sørøstlige Asia. Det å gi arbeiderne en stemme under nedstengingen har gitt dem et forum der de har kunnet gi uttrykk for bekymringer og problemstillinger. Arbeiderne kunne selv bestemme tid og sted for når det skulle opprettes kontakt, noe som har ført til begrenset innblanding, som igjen har skapt nødvendig tillit for at arbeiderne skal føle seg trygge og snakke på et mer fritt grunnlag. Som en arbeider sa: – Jeg føler meg anspent, ettersom tre av romkameratene mine har testet positivt for covid-19, og myndighetene er forsinket med utlevering av tester til oss. Vi er usikre på hvor mange flere på rommet som er smittet, kanskje er jeg det selv også! Disse direkte samtalene med arbeiderne har gjort det mulig for oss å fortsette med viktig, løpende oppfølging og følge med på risikofaktorer. Vi har fokusert på å undersøke arbeidernes trivsel på sovesalene underveis i nedstengingen og på å forbedre boforholdene. I tillegg er det gjennomført en undersøkelse knyttet til arbeidernes trivsel og levekår på 13 sovesaler ved et av anleggene våre. Undersøkelsen ble gjort ved direkte kontakt med arbeiderne gjennom 30-45 minutters telefonsamtaler. 394 arbeidere svarte på spørsmål knyttet til fysisk og mental helse, boforhold, kommunikasjonskanaler og lønnsutbetaling. I samarbeid med våre eksterne partnere vil vi fortsette å bruke digitale verktøy i vurdering og oppfølging av forholdene for arbeiderne i vår forsyningskjede.