Havbunnen utenfor kysten av Norge er godt egnet for CO2-lagring. Her er det plass til CO2-mengder tilsvarende mer enn 1000 år med norske utslipp. Dermed vil dette bli en viktig lagringsplass også for andre europeiske land.
– Vi er veldig heldige som har en unik lagringskapasitet i Norge. I tillegg har vi kompetansen og erfaringen fra olje og gass, som vi nå kan bruke på å utvikle og bygge CCS-infrastrukturen, sier Fossum.
Selv om erfaringene fra Equinor har vært gode, har ikke alle bejublet konseptet. En unnskyldning for å kunne fortsette å bruke fossile brennstoff, har det blitt argumentert.
Men CCS skal på ingen måte erstatte fornybar energi, understreker Fossum. Teknologien er snarere en viktig del av verktøykassa for industri som er for energikrevende til å kunne elektrifiseres. CCS vil også bli sentralt for å avkarbonisere for eksempel sement- og stålindustrien, hvor CO2-utslipp fra selve produksjonsprosessen må tas hånd om.
– Vi må gjøre alt vi kan for å øke produksjonen av fornybar energi. Men det vil ikke være nok til å få verden ned til nullutslipp innen 2050, noe også FNs klimapanel slår fast. CCS er også en viktig del av løsningen, understreker Fossum.