Derfor er elektrifisering av sokkelen et viktig klimatiltak
For å nå målene for klimakutt må store punktutslipp, som offshoreinstallasjoner og prosessanlegg, reduseres. Elektrifisering betyr å erstatte fossile kraftkilder med strøm fra fornybar energi, noe som vil bidra til en reduksjon i klimagassutslippene.
Dette gjøres nå i hele samfunnet, enten det er når vi går fra fossildrevne biler til elbiler eller elektrifiserer kraftkrevende industriprosesser som i dag drives med gass.
Hvorfor elektrifiserer vi noen av våre plattformer og prosessanlegg?
Overgangen til et lavkarbonsamfunn fordrer sterk vekst innenfor fornybar energi. Likevel vil verden selv i de mest optimistiske framtidsscenarioene for det grønne skiftet være avhengig av olje og gass i lang tid framover. Det er derfor viktig at oljen og gassen produseres med så lavt karbonavtrykk som mulig.
Norsk petroleumsvirksomhet holder en høy miljø- og klimastandard sammenlignet med andre land. Olje- og gassproduksjon er svært energikrevende prosesser. I dag utnytter de fleste anleggene sin egen energi ved bruk av gassturbiner, som står for en fjerdedel av Norges samlede utslipp av CO2 og NOX.
Equinor jobber systematisk med å kutte våre utslipp. Målet er å finne de teknisk og økonomisk mest effektive tiltakene som bidrar mest. De fleste tiltak er knyttet til energieffektivisering, her er det både store og mindre tiltak som monner.
Elektrifisering av anlegg som allerede er i drift krever store ombygginger og er kun aktuelt for anlegg med lang levetid. For slike anlegg er elektrifisering det tiltaket som vil gi de største reduksjonene av CO2-utslipp per krone brukt.
Elektrifisering innebærer å legge kabler fra strømnettet på fastlandet til de områdene hvor det vil være mest hensiktsmessig å erstatte gassturbinene.
Spørsmål og svar om elektrifisering
70%
planlagt reduksjon i våre utslipp fra norsk sokkel innen 2040
Nær 0
utslipp fra vår olje- og gassproduksjon på norsk sokkel innen 2050
10%
reduksjon i Norges samlede utslipp innen 2030
Fakta om elektrifisering av norsk kontinentalsokkel
- Olje- og gassinstallasjonene på norsk sokkel slipper ut i underkant av 11 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
- Over 160 gassturbiner som brukes til å produsere kraft på plattformene utgjør sammen med fakling 90,6 prosent av de samlede CO2-utslippene på norsk sokkel.
- I 2022 sto petroleumsvirksomheten på norsk sokkel for om lag 22 prosent av Norges samlede klimagassutslipp.
- Operatørene på sokkelen betaler avgift på utslippene. I tillegg til klimakvoter, som i 2023 har kostet mellom 80 og 100 euro/tonn, må operatørene også betale en norsk avgift på rundt 740 kroner per tonn (2023). Dette betyr at det i praksis koster rundt 1600-1800 kroner for hvert tonn med CO2 utslipp.
- Elektrifisering er en investering både i klimaet og en bærekraftig framtid for oljeindustrien.
- Elektrifisering av den norske kontinentalsokkelen er et kostbart, men lønnsomt klimatiltak.
- Johan Sverdrup-feltet har beskjedne 0,67 kg CO2-utslipp per fat, sammenlignet med gjennomsnittet på 9 kilo, takket være elektrifisering.
Kilder: Equinor, Bellona, Enerwe, Universitetet i Bergen
Vi har tatt tak i vårt eget forbruk. Og vi har laget en konkret og gjennomførbar plan. Spissformulert: Vi tenker globalt, vi handler lokalt. Vi håper mange andre gjør det samme.
Hva gjør Equinor innenfor elektrifisering?
Olje- og gassindustrien drives i stor grad med elektrisitet som genereres på stedet ved hjelp av gassturbiner, og står i dag for om lag en fjerdedel av Norges samlede karbonutslipp.
Allerede i 1996 ble Troll A den første plattformen på norsk sokkel som ble elektrifisert.
Gjøa-feltet ble elektrifisert helt fra begynnelsen av. Som utbyggingsoperatør la Equinor en 100 km lang kabel fra Mongstad ut til Gjøa-feltet, noe som var verdens lengste kabel med vekselstrøm på den tiden.
I 2018 ble Martin Linge klargjort for elektrifisering gjennom legging av en 163 km lang kabel fra Kollsnes. Produksjonen fra Martin Linge-feltet begynte i 2021.
Johan Sverdrup-feltet er elektrifisert ved hjelp av kraft fra land, noe som har bidratt til de rekordlave utslippene fra produksjonen. Johan Sverdrup har CO2-utslipp på kun 0,67 kilo per fat, sammenlignet med et gjennomsnitt på rundt 9 kilo på norsk sokkel og 15 kilo globalt.
Sverdrup fase 2 skal forsyne også andre felt på Utsirahøyden med kraft fra land, blant annet Gina Krog, Sleipner feltsenter og Gudrun.
Den siste teknologiske milepælen er å forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med vindkraft fra pionerprosjektet Hywind Tampen, som verdens største flytende havvindpark etter at den ble offisielt åpnet i august 2023.
Regjeringen har også godkjent Snøhvit-partnernes planer for framtidig drift av Snøhvit og Hammerfest LNG, med noen vilkår. Godkjenningen innebærer landkompresjon fra 2028 og elektrifisering av anlegget fra 2030.
I tillegg har regjeringen godkjent planene om kraftforsyning fra land til plattformene på Troll B og C og til Oseberg-feltet. Det vil komme flere slike prosjekter i årene framover.
Å kutte klimagassutslippene på norsk sokkel er viktig. Elektrifisering og energieffektivisering er av FNs klimapanel utpekt som viktige klimatiltak. Dessuten er tiltak som gjøres tidlig ekstra viktig, fordi det gir lavere kumulative utslipp.
