Elektrifisering av plattformer
Vi framskynder overgangen til et lavkarbonsamfunn med elektrifisering
Elektrifisering betyr å erstatte fossile kraftkilder på våre plattformer med fornybar energi, noe som vil bidra til en reduksjon i klimagassutslippene. Her forklarer vi hvorfor og hvordan vi arbeider aktivt med denne utviklingen.
70%
planlagt reduksjon i våre utslipp fra norsk sokkel innen 2040
Nær 0
utslipp fra vår olje- og gassproduksjon på norsk sokkel innen 2050
10%
reduksjon i Norges samlede utslipp innen 2030
Vi har tatt tak i vårt eget forbruk. Og vi har laget en konkret og gjennomførbar plan. Spissformulert: Vi tenker globalt, vi handler lokalt. Vi håper mange andre gjør det samme.
Hva er elektrifisering?
- Elektrifisering bruker strøm som strømkilde på offshore-plattformer, i stedet for eller i tillegg til gass, for å redusere utslippene.
- Elektrisiteten tilføres enten via kraftkabler fra land eller fra vindturbiner til havs.
- Elektrifisering i Nordsjøen er et av de viktigste tiltakene for å nå våre klimaambisjoner de neste tiårene.
Hva er klimafordelene?
- Effektivitetsforbedringer ved å erstatte offshore gassturbiner med strøm, slik at gassen kan brukes andre steder med høyere effektivitet og dermed reduseres utslippene. Etter hvert som et marked for hydrogen vokser frem kan naturgassen konverteres til hydrogen. På den måten kan vi avkarbonisere både produksjon og produkter fra norsk sokkel.
- Reduksjonen i norske utslippskilder vil medføre at det blir færre utslippskvoter. Når utslippskildene reduseres, blir kvoter overflødige og EU-kvoter oppheves. Elektrifisering bidrar dermed til å redusere utslippene i det europeiske energisystemet.
Overgangen til et lavkarbonsamfunn krever sterk vekst innenfor fornybar energi. Likevel vil verden selv i de mest optimistiske framtidsscenarioene for det grønne skiftet være avhengig av olje og gass i lang tid framover. Det er derfor helt avgjørende at den oljen og gassen verden trenger produseres med så lavt karbonavtrykk som mulig.
I dag produserer de fleste offshore-installasjoner sin egen elektrisitet ved bruk av gassturbiner, som står for en fjerdedel av Norges samlede utslipp av NOX og CO2.
Elektrifisering av sokkelen innebærer å legge kabler fra fastlandet til de områdene hvor det vil være mest hensiktsmessig å erstatte gassturbinene.
Kraft fra enten fornybar energiproduksjon eller gasskraftverk med CO2-håndtering kan erstatte deler av dagens forurensende kraftgenerering på oljeplattformene. Her gir vi en forklaring på de mange tiltakene vi jobber med innenfor elektrifisering.
Utbyggingsplaner for elektrifisering av Troll Vest overleveres myndighetene
Å kutte klimagassutslippene på norsk sokkel er viktig. Elektrifisering og energieffektivisering er av FNs klimapanel utpekt som viktige klimatiltak. Dessuten er tiltak som gjøres tidlig ekstra viktig, fordi det gir lavere kumulative utslipp.
Fakta om elektrifisering av norsk kontinentalsokkel
- Olje- og gassinstallasjonene på norsk sokkel slipper ut om lag 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
- Over 160 gassturbiner som brukes til å produsere kraft på plattformene utgjør sammen med fakling 84,6 prosent av de samlede CO2-utslippene på norsk sokkel.
- I 2018 sto petroleumsvirksomheten på norsk sokkel for om lag 28 prosent av Norges samlede klimagassutslipp.
- Operatørene på sokkelen betaler avgift på utslippene. I tillegg til klimakvoter, som koster om lag 250 kroner per tonn, må operatørene også betale en egen avgift på rundt 500 kroner per tonn. Dette betyr at det i praksis koster rundt 750 kroner for hvert tonn med utslipp.
- Elektrifisering er en investering både i klimaet og en bærekraftig framtid for oljeindustrien.
- Elektrifisering av den norske kontinentalsokkelen er et kostbart, men lønnsomt klimatiltak.
- Johan Sverdrup-feltet har beskjedne 0,67 kg CO2-utslipp per fat, sammenlignet med gjennomsnittet på 9 kilo, takket være elektrifisering.
Kilder: Equinor, Bellona, Enerwe, Universitetet i Bergen
Hva gjør Equinor innenfor elektrifisering?
Olje- og gassindustrien drives i stor grad med elektrisitet som genereres på stedet ved hjelp av gassturbiner, og står i dag for om lag en fjerdedel av Norges samlede karbonutslipp.
I 1996 ble Troll A den første plattformen på norsk sokkel som ble elektrifisert.
Gjøa-feltet ble elektrifisert helt fra begynnelsen av. Som utbyggingsoperatør la Equinor en 100 km lang kabel fra Mongstad ut til Gjøa-feltet, noe som var verdens lengste kabel med vekselstrøm på den tiden.
I 2018 ble Martin Linge klargjort for elektrifisering gjennom legging av en 163 km lang kabel fra Kollsnes. Produksjonen fra Martin Linge-feltet skal etter planen starte i 2021.
Johan Sverdrup-feltet er elektrifisert ved hjelp av kraft fra land, noe som har bidratt til de rekordlave utslippene fra produksjonen. Johan Sverdrup har CO2-utslipp på kun 0,67 kilo per fat, sammenlignet med et gjennomsnitt på rundt 9 kilo på norsk sokkel og 15 kilo globalt.
Sverdrup fase 2 vil også forsyne andre felt på Utsirahøyden med kraft fra land. Det er også planer om å bidra til reduserte utslipp fra Sleipner feltsenter, Gudrun-plattformen og andre tilknyttede felt gjennom forsyning av kraft fra Utsirahøyden.
Den neste teknologiske milepælen vil være å forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med vindkraft fra pionerprosjektet Hywind Tampen, som vil bli verdens største flytende havvindpark når den settes i drift i 2022.
I tillegg arbeides det med å undersøke muligheten for kraftforsyning fra land til plattformene på Troll B og C og til Oseberg-feltet. Vi undersøker også muligheten for å forsyne LNG-anlegget i Hammerfest med elektrisitet fra kraftnettet. Det vil komme flere slike prosjekter i årene framover.