"Gå til hovedinnhold"

Vi støtter overgangen til et lavkarbonsamfunn med elektrifisering av olje- og gassplattformer

Elektrifisering betyr å erstatte en kraftkilde basert på fossilt brensel med fornybar energi, noe som vil bidra til en reduksjon i klimagassutslippene.

Overgangen til et lavkarbonsamfunn krever sterk vekst innenfor fornybar energi. Likevel vil verden selv i de de mest optimistiske fremtidsscenarioene for det grønne skiftet være avhengig av olje og gass i lang tid framover. Det er derfor helt avgjørende at den oljen og gassen verden trenger produseres med så lavt karbonavtrykk som mulig.

I dag produserer de fleste offshore-installasjoner sin egen elektrisitet ved bruk av gassturbiner, som står for en fjerdedel av Norges samlede utslipp av NOX og CO2.

Elektrifisering av sokkelen innebærer å legge kabler fra fastlandet til de områdene hvor det vil være mest hensiktsmessig å erstatte gassturbinene.

Kraft fra enten fornybar energiproduksjon eller gasskraftverk med CO2-håndtering kan erstatte deler av dagens forurensende kraftgenerering på oljeplattformene. Her gir vi en forklaring på de mange tiltakene vi jobber med innenfor elektrifisering.

electrification-utsira-01-06-no.png
Illustrasjon: Kraft fra land til Utsirahøyden og Sleipner feltsenter

Fakta om elektrifisering av norsk kontinentalsokkel

  • Olje- og gassinstallasjonene på norsk sokkel slipper ut om lag 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
  • Over 160 gassturbiner som brukes til å produsere kraft på plattformene utgjør sammen med fakling 84,6 prosent av de samlede CO2-utslippene på norsk sokkel.
  • I 2018 sto petroleumsvirksomheten på norsk sokkel for om lag 28 prosent av Norges samlede klimagassutslipp.
  • Operatørene på sokkelen betaler avgift på utslippene. I tillegg til klimakvoter, som koster om lag 250 kroner per tonn, må operatørene også betale en egen avgift på rundt 500 kroner per tonn. Dette betyr at det i praksis koster rundt 750 kroner for hvert tonn med utslipp.
  • Elektrifisering er en investering både i klimaet og en bærekraftig framtid for oljeindustrien.  
  • Elektrifisering av den norske kontinentalsokkelen er et kostbart, men lønnsomt klimatiltak.
  • Johan Sverdrup-feltet har beskjedne 0,67 kg CO2-utslipp per fat, sammenlignet med gjennomsnittet på 9 kilo, takket være elektrifisering.

Kilder: Equinor, Bellona, Enerwe, Universtitet i Bergen

Hva gjør Equinor innenfor elektrifisering?

Kjell-Børge Freiberg (right), and Jez Averty
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg besøker Johan Sverdrup under den offisielle oppstarten av elektrifisering fra land. Foto: Ole Jørgen Bratland

Olje- og gassindustrien drives i stor grad med elektrisitet som genereres på stedet ved hjelp av gassturbiner, og står i dag for om lag en fjerdedel av Norges samlede karbonutslipp.

I 1996 ble Troll A den første plattformen på norsk sokkel som ble elektrifisert.

Gjøa-feltet ble elektrifisert helt fra begynnelsen av. Som utbyggingsoperatør la Equinor en 100 km lang kabel fra Mongstad ut til Gjøa-feltet, noe som var verdens lengste kabel med vekselstrøm på den tiden.

I 2018 ble Martin Linge klargjort for elektrifisering gjennom legging av en 163 km lang kabel fra Kollsnes. Produksjonen fra Martin Linge-feltet skal etter planen starte i 2020.

Johan Sverdrup-feltet er elektrifisert ved hjelp av kraft fra land, noe som har bidratt til de rekordlave utslippene fra produksjonen. Johan Sverdrup har CO2-utslipp på kun 0,67 kilo per fat, sammenlignet med et gjennomsnitt på rundt 9 kilo på norsk sokkel og 18 kilo globalt.

Sverdrup fase 2 vil også forsyne andre felt på Utsirahøyden med kraft fra land. Det er også planer om å bidra til reduserte utslipp fra Sleipner feltsenter, Gudrun-plattformen og andre tilknyttede felt gjennom forsyning av kraft fra Utsirahøyden.

Den neste teknologiske milepælen vil være å forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med vindkraft fra pionerprosjektet Hywind Tampen, som vil bli verdens største flytende havvindpark når den settes i drift i 2022.

I tillegg arbeides det med å undersøke muligheten for kraftforsyning fra land til plattformene på Troll B og C og til Oseberg-feltet. Vi undersøker også muligheten for å forsyne LNG-anlegget i Hammerfest med elektrisitet fra kraftnettet. Det vil komme flere slike prosjekter i årene framover.