
Sleipner feltsenter blir delelektrifisert
Juni 2020: Equinor og partnerne Vår Energi, LOTOS og KUFPEC har tatt en investeringsbeslutning for å delelektrifisere Sleipner feltsenter.
Elektrifisering betyr å erstatte en kraftkilde basert på fossilt brensel med fornybar energi, noe som vil bidra til en reduksjon i klimagassutslippene.
Overgangen til et lavkarbonsamfunn krever sterk vekst innenfor fornybar energi. Likevel vil verden selv i de de mest optimistiske fremtidsscenarioene for det grønne skiftet være avhengig av olje og gass i lang tid framover. Det er derfor helt avgjørende at den oljen og gassen verden trenger produseres med så lavt karbonavtrykk som mulig.
I dag produserer de fleste offshore-installasjoner sin egen elektrisitet ved bruk av gassturbiner, som står for en fjerdedel av Norges samlede utslipp av NOX og CO2.
Elektrifisering av sokkelen innebærer å legge kabler fra fastlandet til de områdene hvor det vil være mest hensiktsmessig å erstatte gassturbinene.
Kraft fra enten fornybar energiproduksjon eller gasskraftverk med CO2-håndtering kan erstatte deler av dagens forurensende kraftgenerering på oljeplattformene. Her gir vi en forklaring på de mange tiltakene vi jobber med innenfor elektrifisering.
Fakta om elektrifisering av norsk kontinentalsokkel
Kilder: Equinor, Bellona, Enerwe, Universtitet i Bergen
Olje- og gassindustrien drives i stor grad med elektrisitet som genereres på stedet ved hjelp av gassturbiner, og står i dag for om lag en fjerdedel av Norges samlede karbonutslipp.
I 1996 ble Troll A den første plattformen på norsk sokkel som ble elektrifisert.
Gjøa-feltet ble elektrifisert helt fra begynnelsen av. Som utbyggingsoperatør la Equinor en 100 km lang kabel fra Mongstad ut til Gjøa-feltet, noe som var verdens lengste kabel med vekselstrøm på den tiden.
I 2018 ble Martin Linge klargjort for elektrifisering gjennom legging av en 163 km lang kabel fra Kollsnes. Produksjonen fra Martin Linge-feltet skal etter planen starte i 2021.
Johan Sverdrup-feltet er elektrifisert ved hjelp av kraft fra land, noe som har bidratt til de rekordlave utslippene fra produksjonen. Johan Sverdrup har CO2-utslipp på kun 0,67 kilo per fat, sammenlignet med et gjennomsnitt på rundt 9 kilo på norsk sokkel og 18 kilo globalt.
Sverdrup fase 2 vil også forsyne andre felt på Utsirahøyden med kraft fra land. Det er også planer om å bidra til reduserte utslipp fra Sleipner feltsenter, Gudrun-plattformen og andre tilknyttede felt gjennom forsyning av kraft fra Utsirahøyden.
Den neste teknologiske milepælen vil være å forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med vindkraft fra pionerprosjektet Hywind Tampen, som vil bli verdens største flytende havvindpark når den settes i drift i 2022.
I tillegg arbeides det med å undersøke muligheten for kraftforsyning fra land til plattformene på Troll B og C og til Oseberg-feltet. Vi undersøker også muligheten for å forsyne LNG-anlegget i Hammerfest med elektrisitet fra kraftnettet. Det vil komme flere slike prosjekter i årene framover.