Elektrifisering skjer over hele samfunnet, enten det er i transport, industri, bygninger eller jordbruk. Det betyr å bytte ut fossile energikilder med elektrisitet, gjerne fra fornybare kilder, som for eksempel i energikrevende industriprosesser som i dag drives med gass, olje eller kull. Elektrifisering er derfor nøkkelen til energiomstillingen ved å redusere utslippene av karbondioksid fra fossile brennstoffer.
Hywind Tampen vindpark forsyner Gullfaks- og Snorre-feltene med elektrisitet. Foto: Ole Jørgen Bratland
Elektrifisering kutter store utslipp og styrker konkurransekraften vår
Johan Sverdrup har noen av de laveste CO₂-utslipp av noen oljefelt i verden
I Equinor jobber vi systematisk med å kutte våre utslipp, men olje- og gassproduksjon er svært energikrevende prosesser
I dag drives olje- og gassindustrien i stor grad ved bruk av kraft fra små gassturbiner, noe som bidrar til omtrent en fjerdedel av Norges totale klimagassutslipp. Med den langsiktige globale etterspørselen etter olje og gass, er det avgjørende at vi produserer med lavest mulig utslipp.
Elektrifisering styrker konkurransekraften ved å spare CO2-kostnader og forlenge levetiden på produserende felt. Samtidig kutter vi store utslipp. Slik kan vi opprettholde høye energileveranser med lavere utslipp fra norsk sokkel. Det er viktig for Europas energisikkerhet.
Derfor planlegger vi for å erstatte bruken av gassturbiner med kraft fra land på enkelte felt og anlegg med lang levetid. For noen installasjoner vil det være mest fornuftig med full elektrifisering, for andre vil det være bedre med en delvis elektrifisering, det vil si at noe av kraftbehovet fortsatt ivaretas av gassturbiner.
50%
planlagt reduksjon i våre utslipp fra norsk sokkel innen 2030
70%
planlagt reduksjon i våre utslipp fra norsk sokkel innen 2040
Nær 0
utslipp fra vår olje- og gassproduksjon på norsk sokkel innen 2050
Halverer CO2-utslipp
Elektrifisering av installasjoner med lang levetid er det mest virkningsfulle og kostnadseffektive tiltaket for å nå stortingsvedtaket om en halvering av CO2-utslipp fra norsk sokkel innen 2030.
En tredel av de nødvendige elektrifiseringstiltakene gjenstår for å nå dette målet. Dette vil kreve kraft, men olje- og gassektoren utgjør kun åtte prosent av den reserverte og forespurte kraftkapasiteten hos Statnett.
Elektrifiseringsprosjektene vil gi store ringvirkninger i Norge og utvikle viktig kompetanse for energiomstillingen i leverandørindustrien.
Hvorfor er Snøhvit Future så viktig?
Elektrifiseringen av Hammerfest LNG er et av Norges største enkelttiltak for å redusere utslipp.
Hywind Tampen
Hywind Tampen: verdens første fornybare kraftkilde for olje- og gassvirksomhet til havs.
Norway Energy Hub
Norway Energy Hub er Equinors industriplan for Norges framtidige energiindustri.
Hva har Equinor gjort innenfor elektrifisering?
Allerede i 1996 ble Troll A den første plattformen på norsk sokkel som ble elektrifisert.
Gjøa-feltet ble elektrifisert helt fra begynnelsen av i 2010. Som utbyggingsoperatør la Equinor en 100-km lang kabel fra Mongstad ut til Gjøa-feltet, noe som var verdens lengste kabel med vekselstrøm på den tiden.
Johan Sverdrup-feltet er elektrifisert ved hjelp av kraft fra land, noe som har bidratt til de rekordlave utslippene fra produksjonen. Johan Sverdrup, som startet produksjonen i 2019, har CO2-utslipp på kun 0,67 kilo per fat, sammenlignet med et gjennomsnitt på rundt 9 kilo på norsk sokkel og 15 kilo globalt.
I 2018 ble Martin Linge klargjort for elektrifisering gjennom legging av en 163-km lang kabel fra Kollsnes. Produksjonen fra Martin Linge-feltet begynte i 2021.
I 2023 ble Gullfaks og Snorre forsynt med vindkraft fra pionerprosjektet Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark.
Senere har alle plattformene på Utsirahøyden blitt koblet til kraft fra land, inkludert Gina Krog (2023), Sleipner feltsenter og Gudrun (begge i 2024).
Plattformene Troll B og Troll C ble delvis elektrifisert i 2024, og målet er at Troll C vil være fullelektrifisert i 2027.
Oversikt over elektrifiseringen av Utsirahøyden
Troll C er den første Equinor-opererte plattformen i full drift som bygges om for å drives utelukkende med kraft fra land. Nedenfor kan du se en video om fullelektrifiseringsmodulen som blir løftet på plass på plattformen.
Loading...
Godkjente prosjekter i utføringsfasen
Prosjektet Oseberg gass fase 2 og kraft fra land (OGP) består av delvis elektrifisering av Oseberg Feltsenter og Oseberg sør, samt installasjon av en ny kompressormodul på feltsenteret. Myndighetene godkjente prosjektet i 2022. Planlagt ferdigstillelse er utsatt fra 2026 til slutten av 2027 på grunn av økt leveringstid av nye transformatorer som ble ødelagt i en brann på Hitachis fabrikk i Finland i 2023 og forsinkelse knyttet til økt kompleksitet. Prosjektet kan redusere CO2-utslippene med 300 000 tonn per år.
Myndighetene godkjente i 2023 Snøhvit Future-prosjektet for framtidig drift av Snøhvit og Hammerfest LNG, med noen vilkår. Godkjenningen innebærer landkompresjon fra 2028 og elektrifisering av anlegget fra 2030. Prosjektet er beregnet å spare årlige CO2-utslipp på 850 000 tonn.
Prosjektet for å elektrifisere OKEA-opererte Draugen- og Equinor-opererte Njord-plattformene ble godkjent av myndighetene i 2023. Utslippskuttene er beregnet til henholdsvis 180 000 og 120 000 tonn CO2 per år.
Hva gjenstår?
Prosjekter i utviklingsfasen
Allerede gjennomførte eller godkjente elektrifiseringsprosjekter står for to tredeler av de planlagte reduksjonene av klimagassutslipp fram mot 2030.
For den siste tredelen tar Equinor sikte på å elektrifisere tre nye områder på norsk sokkel: Halten-, Snorre- og Grane-/Balder-områdene. Disse prosjektene kan kutte årlige utslipp med om lag 900 000 tonn CO2 fra Equinor-opererte plattformer.
Delvis elektrifisering av installasjoner på Haltenbanken omfatter nettilknytning, strømkabel fra land (Tømmervika, Abelvær) og modifikasjoner på de Equinor-opererte plattformene Heidrun, Åsgard B og Kristin. Prosjektet har fått en reservasjon på 171 MW fra Statnett, men i juni 2025 meldte Equinor inn et redusert kraftbehov på 135 MW. Prosjektet kan redusere utslipp med om lag 440 000 tonn CO2 per år.
I Snorre-området er målet å forsyne de Equinor-opererte plattformene Snorre A og B og med strøm fra land. Prosjektet omfatter nettilknytning, strømkabel fra land (Merkingsneset, Bremanger) til Snorre A og videre til Snorre B, samt modifikasjoner på installasjonene. Prosjektet kan redusere utslipp med om lag 270 000 tonn CO2 per år. Prosjektet ble tidligere kalt Tampen, og omfattet også Gullfaks, som i 2025 ble tatt ut av prosjektet. Prosjektet har fått reservert 180 MW kapasitet i kraftnettet på vilkår, men i juni 2025 meldte Equinor inn et redusert kraftbehov på 90 MW.
Grane-Balder energiprosjekt består av to deler som har gjensidig positiv effekt: Den ene delen av prosjektet dreier seg om framskyndet produksjon av gass gjennom eksport av injisert gass fra Grane-reservoaret til eksisterende importrørledning. Den andre delen omfatter elektrifisering av Grane- og Balder-feltene. Det planlegges en transformatorstasjon på Haugalandet og kraftkabel fra Gismarvik til Granefeltet og videre til Balderfeltet. Det planlegges også bygging av en ny plattform (Grane B), som vil være et knutepunkt for utstyret relatert til elektrifisering, med gangbro til eksisterende Grane-plattform. Grane er operert av Equinor, mens Balder er operert av Vår Energi. Prosjektet har reservert 120 MW i kraftnettet og kan redusere CO2-utslippene med om lag 380 000 tonn CO2 per år.
Plattformene er valgt ut gjennom en grundig prosess hvor blant annet teknologi, gjenværende levetid, sannsynlighet for nye funn og konsept har blitt vurdert.
De elektrifiserte plattformene vil tjene som lavkarbonknutepunkter for nye funn i sine områder, slik at vi kan opprettholde høye energileveranser med lavere utslipp fra norsk sokkel.
De nye prosjektene kan bidra med den siste tredelen av utslippsreduksjonen. Sammen med effektiviseringstiltak og konsolidering vil dette gjøre at man kan nå målet om å redusere utslippene med 50 %.
Prosjektene er foreløpig i en tidlig fase og det gjenstår mye arbeid før endelige investeringsbeslutninger i de ulike partnerskapene eventuelt kan tas sent i 2026. En tidsplan for prosjektgjennomføring vil først foreligge da. Deretter må myndighetene godkjenne prosjektene.
